Jazz kom til på 1920-tallet og var livlig og oppløftene. Folk ble håpefulle over fremtiden og hva som ventet dem. Og som Jazz utviklet seg til Swing Jazz, ble dans mer populært. Dans slik som foxtrott, charleston var veldig energisk og positivt og ga folk en positiv innvirkning.
Som byer fortsatte å utvikle seg til å bli mer overfylt og flere skyskrapere erstattet gamle strukturer. Mer konstruksjon ble satt i gang som påkrevde folk til å jobbe. De jobbet hardt og fikk lite belønning, men de fikk nok til å klare seg. Det var ekstremt dårlig og farlige arbeidsforhold og folk sleit med sykdommer.
Harry Sternberg's "Builders" (1935-1936) viser to menn som står oppe på noen bjelker og skrur inn noen bolter. I bakgrunnen ser du den overskyede himmelen som reflekterer tristheten og fortvilelsen i arbeiderene.
Senere under Den Store Depresjonen da blues kom til, reflekterte artister Den Store Depresjonen inn i sine tekster og sin musikk. Blues er en rolig musikk sjanger med tekster som inneholdt lite men depresive tanker over situasjonen påvirket folk. Og som Blues er så rolig og dystert, får folk tid til å tenke over de negative i livet dems.
Depresjonstidens kunst slik som Blanche Grams' "No work"som ble laget i 1935 viser en man som sitter med hode mellom knerne og gir deg et inntrykk at han har gitt opp håp og er fortvilet.
Musikk, litteratur og film reflekterer i stor grad virkeligheten. Meste parten av befolkningen var arbeidsløse og slet med å holde familien sammen.
