Den kalde krigen var en geopolitisk, ideologisk og økonomisk kamp mellom USA og Sovjetunionent som startet i 1947 ved slutten av andre verdenskrig. Krigen varte helt fram til 1991 ved oppløsningen av Sovjetunionen. Konflikten ble kalt den kalde krigen fordi det var ingen direkte, fysiske kamper.
Sovjetunionen var, i andre verdenskrig, allierte med USA bare på grunn av at Tyskland var en felles fiende. På den tiden var det tre stormakter, Storbritania, USA og Sovjetunionen. Etter krigen var "vunnet" av de allierte, USA og Sovjetunionen, var det et møte mellom lederene fra hvert land som overvant den nazisitiske regime. Roosevelt (USA), Stalin (Sovjetunionen) og Churchill (Storbritania) var hoved karakterene i splittelsen av territorer i Tyskland og andre land som var tidligere styrt av den nazistiske regime. I møte tokk Stalin muligheten av å ta Polen og Tjekkoslovakia og med det fulgte det med bekymringer om dems fremtidige intensjoner verden over.
I 1948 beordret Sovjetunionen en blokkade i Vest-Tyskland. En land vegg som dividerte hele Tyskland i to, alliertes Vest-Tyskland og den sovjetiske Øst-Tyskland og det er dette som blir sett på som den grunneleggende årsaken til at den kalde krigen ble startet. De to nasjonene aldri konfronterte direkte med hverandre, selv om det var øyeblikk hvor de nesten gjorde.
Andre påvirkendeårsaker var bombing av Hiroshima og Nagasaki.
